Just Friends Just Friends
A page reserved for personal glimpses and good words about Emily, offered from those that knew her best. En side reservert for personlige glimt og gode ord om Emily, som tilbys fra de som kjente henne best.
9 Comments on “Just Friends” 9 Comments on "Just Friends"
Trackback This Post Trackback This Post | | Subscribe to the comments through RSS Feed Abonner på kommentarer via RSS Feed
on 03 May 2009 at 4:37 PM på 03 mai 2009 kl 4:37 Susan Itkin Kurshenoff Susan Itkin Kurshenoff said … sa ...
On this 19th anniversary of your passing – På det 19. jubileum passerer din --
thinking of you, Em . tenker på deg, Em. . . . . as always som alltid
Sue Sue
on 01 Mar 2009 at 9:29 AM den 01. Mar 2009 at 9:29 Jill Siegel Jill Siegel said … sa ...
Emily was my close friend and roomate at Berklee in 1975-76. Emily var min nære venn og romkamerat ved Berklee i 1975-76. She was 17 and I was 18 years old. Hun var 17 og jeg var 18 år gammel. I remember sitting on our beds and playing “How Insensitive” – Emily on guitar of course and me on flute — reading out of our dog eared copy of the “Real Book”. Jeg husker jeg satt på våre senger og leker "Hvordan Insensitive" - Emily på gitar selvfølgelig og meg på fløyte - lesing av hunden vår eared eksemplar av "Real Book". Our little record player sat on top of the dresser — and a day didn't go by where we wouldn't put on “Some Skunk Funk” and dance around the room singing all the Brecker Brothers riffs. Vår lille platespiller satt på toppen av dresser - og en dag gikk ikke av hvor vi ikke ville sette på "Some Skunk Funk" og danser rundt i rommet synge alle Brecker Brothers riff. Two other albums in heavy rotation in our dorm room were “All Things Must Pass” by George Harrison and of course Emily's Wes Montgomery collection. To andre album i tung rotasjon i vårt dorm room var "All Things Must Pass» av George Harrison og selvfølgelig Emily's Wes Montgomery samling.
Emily was a beautiful person and a wonderful friend. Emily var en flott person og en fantastisk venn. After Berklee, we lost touch with each other – I lived in Brazil during the 80s — and when I returned only found out about her passing one day while I was working out in my local gym. Etter Berklee, mistet vi kontakten med hverandre - jeg bodde i Brasil på 80-tallet - og da jeg kom tilbake bare funnet ut om hun døde en dag mens jeg var trener i mitt lokale treningssenter. CD 101.9 was on the radio there — and the announcer said “And now here's the late great Emily Remler.” I got off the bike – went to the pay phone and called the station. CD 101,9 var på radioen der - og hallomann sa: "Og her er sent store Emily Remler." Jeg fikk av sykkel - gikk til å betale telefonen og ringte til stasjonen. I said “What do you mean the late great Emily Remler?” I was saddened and shocked. Jeg sa "Hva mener du sent store Emily Remler?" Jeg var trist og sjokkert.
It is heart warming to read so many tributes to her on these pages — and see how many people she touched with her music over the years. Det er hjertet varmer å lese så mange hyllester til henne på disse sidene - og se hvor mange hun rørte sammen med sin musikk gjennom årene.
on 16 Jan 2009 at 10:29 PM 16. januar 2009 at 10:29 Hank Jones Hank Jones said … sa ...
Emily Remler was a fine guitarist and a friendly person. Emily Remler var en god gitarist og en vennlig person. I enjoyed playing with her very much. Jeg likte å spille med henne veldig mye. I certainly don't know of any other woman guitarist but regardless of that fact, she was as good as any guitarist I've ever played with – and I've known a few. Jeg absolutt ikke vet noen annen kvinne gitarist, men uavhengig av dette faktum, hun var så god som noen gitaristen jeg noen gang har spilt med - og jeg har kjent et par.
on 11 Oct 2007 at 11:27 AM den 11. Okt 2007 kl 11:27 Kelly Roberti Kelly Roberti said … sa ...
I 1st met dear Em in 1985 in NYC. I 1ste møtte kjære Em i 1985 i NYC. What a gorgeous vibe she had. What a gorgeous vibe hun hadde. I was booked for a tour in January of 1986 w/ Joe Farrell and unfortunately he passed away before the start date…yet, fortunately Emily took his place and we becam fast friends on the road over the next years until she sadly left. Jeg var booket for en turné i januar 1986 m / Joe Farrell og dessverre han gikk bort før startdatoen ... ennå, heldigvis Emily tok hans plass, og vi becam raskt venner på veien i løpet av de neste årene før hun bedrøvet venstre. I miss her to this day and often listen to the many recordings we did on tour, both shows and rehearsals. Jeg savner henne til denne dagen og ofte lytte til de mange opptak vi gjorde på turné, både viser og øving. We toured in many formats – duo,trio,quartet and she shined through all of them. Vi turnerte i mange formater - duo, trio, kvartett og hun skinne gjennom dem alle. I wish I could have one more minute of time with Em. Jeg skulle ønske jeg kunne ha ett minutt av tiden med Em. I talked to her the day before she left Australia and she was looking forward to finding help for her problem when she returned. Jeg snakket med henne dagen før hun forlot Australia og hun ser frem til å finne hjelp for problemet henne da hun kom tilbake. So very sad. Så veldig trist.
Thanks so much for this website dedicated to an angel. Takk så mye for denne nettsiden dedikert til en engel.
on 13 Aug 2007 at 12:36 PM den 13. Aug 2007 kl 12:36 Cal Haines Cal Haines said … sa ...
Emily came to New Mexico booked by the New Mexico Jazz Workshop for a gig in Albuquerque. Emily kom til New Mexico bestilt av New Mexico Jazz Workshop for en spillejobb i Albuquerque. She opened for Michael Brecker at the University of New Mexico Popejoy Hall. Hun åpnet for Michael Brecker ved University of New Mexico Popejoy Hall. The trio was of course Emily on guitar and Jon Gagan on bass and I played drums. Trioen var selvsagt Emily på gitar og Jon Gagan på bass og jeg spilte trommer. I had an amazing experience playing jazz with her. Jeg hadde en fantastisk opplevelse å spille jazz med henne. We hung out after at a hotel called La Posada in downtown Albuquerque where the Brecker band was staying. Vi hang ut etter på et hotell som heter La Posada in downtown Albuquerque hvor Brecker bandet bodde.
One thing I remember about the gig at Popejoy was – before the performance, Emily and I played in her dressing room. En ting jeg husker om konsert på Popejoy var - før forestillingen, Emily og jeg spilte i hennes garderoben. I was playing brushes on a newspaper and Emily was playing unplugged. Jeg spilte børster på en avis og Emily var spiller unplugged. That was a special event for me. Det var en spesiell begivenhet for meg. She was a very warm and kind person that loved to play jazz. Hun var en veldig varm og snill person som elsket å spille jazz.
Emily was brought back to New Mexico; this time to open for Etta James at a venue in the mountains outside of Santa Fe called the Evergreens. Emily ble brakt tilbake til New Mexico, denne gangen for å åpne for Etta James på en arena i fjellene utenfor Santa Fe kalt Evergreens. Emily used the same trio. Emily brukt samme trio. We also played a club in Santa Fe called El Farol the night before. Vi spilte også en klubb i Santa Fe kalt El Farol natten før.
The musical experience and the hang time were both memorable and inspiring. Den musikalske opplevelsen og henge tid var både minnerik og inspirerende. She had some musical genius and I enjoyed partaking. Hun hadde noen musikalsk geni, og jeg likte delta.
visit me @ besøke meg @
http://www.calhaines.com/ http://www.calhaines.com/
or eller
http://www.m-etropolis.com/wordpress/p/cal-haines-musical-and-visual-reflections/en/ http://www.m-etropolis.com/wordpress/p/cal-haines-musical-and-visual-reflections/en/
on 21 Jul 2007 at 12:41 PM den 21. Jul 2007 kl 12:41 Harvey Cedars Harvey Cedars said … sa ...
I was jamming away on my Fender Twin turned all the way up, at the time I was a beginning player, all I knew how to do was play some rock tunes and jam along on the guitar using the minor pentatonic scale. Jeg var jamming bort på min Fender Twin skrudd helt opp, på den tiden var jeg en begynnelse spiller, alt jeg visste hvordan gjøre var å spille litt rock melodier og syltetøy med på gitar med mindre pentatoniske skala. Anyways, during a pause in the sonic chaos I was inflicting on the neighborhood, I heard this polite knock on the door. Anyways, under en pause i sonic kaos jeg var påføre nabolaget, hørte jeg denne høflige banke på døren. I opened it, and there was this stunningly beautiful young woman standing there. Jeg åpnet den, og det var dette utrolig vakker ung kvinne som står der. She introduced herself; “Hi there I am Emily Remler, I am a jazz guitarist, and I was walking by and I heard you playing, and I was wondering if you would like some lessons”. Hun introduserte seg selv, "Hei der jeg Emily Remler, jeg er en jazzgitarist, og jeg gikk av, og jeg hørte deg spille, og jeg lurte på om du ønsker noen leksjoner". At the time I was 35 years old and she was about 18, so I thought what can this little girl show me. På den tiden var jeg 35 år gammel og hun var rundt 18, så jeg tenkte hva kan denne lille jenta vise meg. So I handed her my guitar and she played on it, asked me to turn down the amp and make it sound clean, and she proceeded to blow my mind. Så jeg ga henne min gitar og hun spilte på den, spurte meg om å skru ned amp og gjøre den ren lyd, og hun fortsatte å blåse meg. I took one hour on the spot. Jeg tok en time på stedet. At the time I lived on Long Beach Island New Jersey. På den tiden bodde jeg på Long Beach New Jersey. She vacationed there every summer for a few years and every year she came she would come by and give me lessons. Hun vacationed der hver sommer for noen år og hvert år hun kom hun ville komme etter og gi meg timene.
Sadly, many years later I heard about her death while at a flea market in St Augustine Florida where there was a man trying out the same guitar she played in my house that first time, which was for sale that day. Dessverre mange år siden jeg hørte om hennes død, mens på et loppemarked i St. Augustine Florida hvor det var en mann prøver ut samme gitaren hun spilte i mitt hus som første gang, som var for salg denne dagen. He is the one who told me about her death. Han er den som fortalte om hennes død. I was shocked and saddened by it. Jeg var sjokkert og trist av det.
She is the one who gave me some of the musical ideas which I still use to this day, as I have never perused a musical education. Hun er den som ga meg noen av de musikalske ideer som jeg fremdeles bruker den dag i dag, som jeg aldri har gjennomgått en musikalsk utdannelse.
on 04 Jul 2007 at 10:31 PM den 04. Jul 2007 kl 10:31 Jerry Dubinsky said … Jerry Dubinsky sa ...
I was visiting my daughter in Halifax, Nova Scotia, & saw in the newspaper that she & Larry Coryell were giving a concert at the Rebeccah Cohen Auditorium. Jeg besøkte datteren min i Halifax, Nova Scotia, og så i avisen at hun og Larry Coryell var å gi en konsert på Rebeccah Cohen Auditorium. When I went there to buy tickets, I noticed that the sign in lights said LARRY CORYELL but no mention of Emily. Da jeg dro dit for å kjøpe billetter, la jeg merke til at tegnet i lys sa Larry Coryell men ingen omtale av Emily. I was outraged, & went directly to the manager & told him that Emily Remler was one of the greatest jazz guitarists in the world. Jeg ble rasende, og gikk direkte til sjefen og fortalte ham at Emily Remler var en av de største jazz gitarister i verden. When I went to the concert that night, I was pleased to see he name in lights with his; equal billing. Da jeg gikk til konserten den kvelden, jeg var glad for å se han navn i lyset med sine; lik fakturering. Before the concert started, I was called to the manager's office, & told my seat would be changed. Før konserten startet, ble jeg kalt til direktørens kontor, og fortalte min plass ville bli endret. I was seated right in front, directly down from where Emily was playing in an old T-shirt & jeans. Jeg ble sittende rett foran, rett ned fra der Emily spilte i en gammel t-skjorte og jeans. At intermission, she motioned me to the door that led backstage; she had two guitars & a practice amp there. Ved pause, vinket hun meg til døren som førte backstage, hun hadde to gitarer og en praksis amp der. After she hugged me & thanked me for what I did, she asked me if I played guitar. Etter at hun klemte meg og takket meg for hva jeg gjorde, spurte hun meg om jeg spilte gitar. I said “yes” & we played together for about 20 minutes. Jeg sa "ja" og vi spilt sammen i ca 20 minutter. I gave her my address & phone#, & we kept in touch until her tragic death in Australia. Jeg ga henne min adresse og telefonnummer #, og vi holdt kontakten helt til hennes tragiske død i Australia. During that time, she would send me all her CDs & instructional videos. I løpet av den tiden, ville hun sende meg alle sine CDer og instruksjonsvideoer. We would talk on the phone, exchange letters, etc. I was absolutely devastated when I learned of her death in Sydney. Vi ville snakke på telefonen, utveksle brev, osv. Jeg var helt ødelagt da jeg fant henne død i Sydney. I still listen to her CDs all the time, & will remember her lovingly until the day I die. Jeg fortsatt høre på henne CDer hele tiden, og vil huske henne kjærlig inntil den dagen jeg dør. One can only imagine what she would have accomplished if she were still alive. Man kan bare forestille seg hva hun ville ha gjort dersom hun fortsatt var i live. She was not only a great artist, but a terrific human being as well. Hun var ikke bare en stor kunstner, men et fantastisk menneske også.
on 15 Dec 2006 at 1:32 PM den 15. Des 2006 at 1:32 Annie Friedland Annie Friedland said … sa ...
I was a personal friend of Emily's, I met her when she came to Pittsburgh to handle some personal issues. Jeg var en personlig venn av Emily's, møtte jeg henne når hun kom til Pittsburgh for å håndtere noen personlige problemer. She figured Pittsburgh was far enough away from New York to be able to relax.We became friends right away, being that I am a musician also. Hun skjønte Pittsburgh var langt nok borte fra New York for å kunne relax.We ble venner med en gang, er at jeg er musiker også.
She had already hooked up with the Duquesne thing. Hun hadde allerede hektet opp med Duquesne ting.
After that, I played several gigs with her. Etter det spilte jeg flere konserter med henne. One was on New Years Eve at Club “Toots Suite” where she was treated like royalty, like she deserved. Den ene var på nyttårsaften på Club "Toots Suite", der hun ble behandlet som kongelige, som hun fortjente. We also played at a few more small venues and I remember her arguing with the drummer who announced “St. Vi spilte også på noen flere små steder og jeg husker henne kranglet med trommeslageren som annonserte "St. Thomas” as an island and Emily said it was a penninsula and wouldn't play until he agreed. Thomas "som en øy og Emily sa at det var en halvøy og ville ikke spille før han gikk.
I had the opportunity to go to Phile with her to Pat Martino's house and also met her when she was here with David Benoit. Jeg hadde anledning til å gå til Phile med henne til Pat Martino hus og også møtte henne da hun var her med David Benoit.
I knew she was in trouble, but felt safe with David's group. Jeg visste hun var i trøbbel, men følte meg trygg med David's gruppe. When she told me she was going to Sydney alone, I begged her not to. Da hun fortalte meg at hun skulle til Sydney alene, jeg bad henne ikke. as did several others, but she insisted. det samme gjorde flere andre, men hun insisterte.
The rest is history. Resten er historie. I miss her and still think of her and this website is a Godsend! Jeg savner henne og fortsatt tenker på henne, og dette nettstedet er godsend!
on 11 Dec 2006 at 11:30 AM den 11. Des 2006 at 11:30 Jim Basler said … Jim Basler sa ...
I remember Emily sitting in her dorm room (our first year at Berklee) with her guitar in hand playing to the music of the commercials that came on while she watched the little tv in her room. Jeg husker Emily sitter i hennes dorm room (første året ved Berklee) med sin gitar i hånden spille til musikk av reklamer som kom mens hun så på den lille TV på rommet hennes.